En foss er et mål som gir bilturen en tydelig mening. I stedet for bare å komme fram kan dere kjøre mot noe stort, høyt og vått, som barna kan snakke om i timevis. Selve lyden og lufta rundt et vannfall er en opplevelse i seg selv. Slike turer kan bli det dere husker best fra hele ferien. Det lønner seg likevel å tenke litt over det på forhånd.
Se på kartet før du kjører, og finn ut hvor du kan stille fra deg bilen, og hvor langt du må gå. Sjekk været, for regn gjør stiene glatte, og tåke kan skjule utsikten. Ta med sko med godt grep, en jakke som tåler vann og litt å drikke. Noe å spise i lommen kan redde stemningen på veien opp eller ned. La barna få ha hver sin lille sekk.
På stien og ved vannet
Gå rolig og hold sammen, særlig med barn. Stien kan være smal, fuktig og glatt, spesielt nær vannet. Hold barna i hånden der det er bratt, og hold god avstand til kanten. Vannmassene er kraftigere enn de ser ut, og fjellet kan være vått og glatt. Bli på stien, og la ikke barna løpe forbi deg. Ta gjerne flere små pauser underveis, så ingen blir utslitt.
Fossen blir vakrere når du gir den tid. Stå stille en stund og bare lytt. Se hvordan lyset treffer dråpene, og legg merke til hvor kaldt og friskt det er nær vannet. Ta bilder hvis dere vil, men ikke la kameraet ta hele oppmerksomheten. La barna kjenne på lufta og la lyden fylle ørene. Det er ofte her de beste minnene blir til.
Når dere går tilbake, er det lett å bli trøtte og sultne. Ha noe å spise klart ved bilen, og skift til tørre klær hvis noen er blitt våte. Sitt en stund før dere kjører videre, så alle får hvile. Snakk om hva dere så, og hva dere likte best. Hvis du er trøtt, bør du la en annen kjøre eller ta en pause før du setter deg bak rattet.
